2017 var året da det for første gang ble registrert lys fra et fenomen som forårsaket målbare gravitasjonsbølger, da Cassinisonden gjorde sist siste stupdykk inn i ringplaneten Saturn, da vi fikk celebert besøk av en gjest fra et annet solsystem og ikke minst: da vi fikk nyheten om at det planlegges å sende mennesker til Mars allerede om 7 år! Og hva skjer i 2018? Vi vil blant annet få oppleve to totale måneformørkelser, en solformørkelse og fantastiske samstillinger i tillegg til at Mars kommer ekstremt nær Jorden. 2018 vil bli et år med flere milepæler innen romvirksomhet, blant annet en sonde som ankommer en nærjordsasteroide, den første turistferden til Månen og et mystisk Kuiperbelteobjekt som vil få besøk av romsonden New Horizons! 

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Foto/llustrasjon: NASA, STScI, ESO, ESO/M. Kornmesser/ L. Calçada/ Andrew tk tang/Wikipedia/SpaceX/ESA - C. Carreau, montasje Sannes & Ødegaard

I slutten av oktober dukket det opp en svært avlang og sigarformet asteroide som overrasket forskerne siden et objekt med denne formen aldri tidligere har blitt observert i Solsystemet. Objektets forhold mellom lengde og bredde er større enn for noen andre asteroider eller kometer vi har observert, og det er et mysterium hvordan objektet kan ha fått en slik form. Objektet som også har en uvanlig rød farge, er det første bekreftede objektet fra et fremmed solsystem. Objektet kan gi oss ny og viktig kunnskap om hvordan Solsystemet ble dannet Les mer

Kunstnerisk fremstilling av den interstellare asteroiden 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) mens den beveget seg gjennom Solsystemet etter oppdagelsen i oktober 2017. Objektet er opptil 10 ganger lenger enn det er bredt, noe som er ulikt alle andre objekter som er observert i vårt solsystem.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

Supereksplosjon forårsaket målbare gravitasjonsbølger!

17. august ble det for første gang registrert lys fra et fenomen som forårsaket målbare gravitasjonsbølger – rystelser i selve verdensrommet. Et spektakulært og dramatisk fenomen som fant sted i en galakse 130 millioner lysår fra Jorden ga en epokegjørende oppdagelse som berører flere felt innen astronomien, og den antatte forklaringen på et av astronomiens største mysterier ble samtidig bekreftet. To ekstremt tette stjernerester – nøytronstjerner – danset rundt hverandre i et frenetisk tempo med mange hundre omløp i sekundet før de smeltet sammen og utløste supereksplosjonen. Oppdagelsen åpner nye vinduer til astronomiske fenomener og gjør oss i stand til å observere kjernen i Universets mest spektakulære, energirike og dramatiske hendelser. Les mer

17. august nådde både strålingen og kosmiske rystelser fra to sammensmeltende nøytronstjerner frem til Jorden og medførte flere epokegjørende forskningsgjennombrudd innenfor astrofysikken. Dette er en kunstnerisk fremstilling av eksplosjonen som oppsto under sammensmeltningen.
Illustrasjon: ESO/L. Calçada/M. Kornmesser

Cassini-sondens siste stupdykk

Cassiniferden har revolusjonert vår forståelse av ringplaneten, dens komplekse ringer, det store utvalget av måner samt planetens dynamiske magnetiske miljø. Cassini er den sonden som har blitt sendt lengst av sted for å gå i bane rundt et himmellegeme og har gjort forbløffende resultater og totalt endret vår forståelse av planetdannelse. Da Cassini styrtet inn i Saturnatmosfæren 15. september etter to tiår i rommet, etterlot den seg en rik vitenskapelig og teknisk arv. Les mer

Cassini brenner opp på vei gjennom Saturns atmosfære.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

En 3,5 minutters film som beskriver Cassinis siste dykk.
Animasjon: NASA/Jet Propulsion Laboratory-Caltech

Nærbilde av Jupiters store røde flekk

10. juli fløy NASAs Junosonde rett over Jupiters store røde flekk, Solsystemets største og mest seiglivede storm, som har på gått i over 350 år. Dette var første gangen vi fikk se dette fenomenet på virkelig nært hold. Les mer

Et av de beste nærbildene vi har av Solsystemets største storm.
Foto: NASA

Animasjon av Den store røde flekken laget med bilder tatt under sommerens nærpassering.
Foto/animasjon: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Gerald Eichstadt/Justin Cowart

Minisolformørkelse i Norge – total solformørkelse i USA

21. august opplevde deler av Sør-Norge en kuriøs minisolformørkelse – ytterkanten av en formørkelse som for første gang på 99 år ga en total solformørkelse tvers over det amerikanske fastlandet. Les mer og se bildene.

Formørkelsen er total! Bildet er tatt fra fly over Madras, Oregon.
Foto: NASA/Aubrey Gemignani

Jordlignende planeter i nabolaget!

Proxima b, som går i bane rundt vår aller nærmeste nabostjerne Proxima Centauri, ble oppdaget i august 2016, og det foregår nå intens forskning på hvordan forholdene kan være på denne planeten. Les oppdateringer om sakene her.

15. november ble oppdagelsen av nok en jordlignende planet kunngjort – en planet som går i bane rundt en annen av våre nærmeste nabostjerner – den røde dvergstjernen Ross 128. Den nyoppdagede planeten befinner seg i beboelig sone og kan derfor ha flytende vann og dermed muligheter for liv. Les mer

Kunstnerisk fremstilling av planeten Ross 128 b som går i bane rundt en stjerne bare 11 lysår fra Jorden.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

Store begivenheter i 2018

En rekke store himmelbegivenheter kommer til å inntreffe i 2018, blant annet kommer planeten Mars ekstremt nær Jorden – nærmere enn på 15 år. I tillegg vil vi få oppleve hele to totale måneformørkelser, en solformørkelse og flere spektakulære planetsamstillinger! Når det gjelder romfart skal både Boeing og SpaceX sende bemannede ferder til Den internasjonale romstasjonen (ISS), sonden Osiris-REx vil ankomme asteroiden Bennu, to sonder skal sendes til Merkur, og den første turistferden til Månen skal trolig finne sted før jul. Og ved overgangen til det nye året får vi oppleve at romsonden New Horizons ankommer et mystisk Kuiperbelteobjekt!

Mars uvanlig nær Jorden

Mars vil befinne seg aller nærmest Jorden 31. juli kl. 09.51 norsk tid med en avstand på 57 590 000 km, mens den under den historiske nærpasseringen 27. august 2003 var 55 758 000 kilometer unna. Sett fra Norge vil Mars stå lavt på sydhimmelen, rett under fullmånen, og vil stå finest til rundt 00:30 natt til 28. juli. Dette vil bli litt av et skue! Mars vil stå lavere på himmelen jo lenger nord i landet man befinner seg, og himmelen er dessuten mørkest lengst syd i landet. Den usedvanlig nære og lyssterke Mars vil derfor kunne oppleves best fra de sydligste delene av landet og vil være svært flott i en lengre periode i siste halvdel av juli og begynnelsen av august.

27. juli: Måneformørkelse samtidig som Mars er ekstremt nær Jorden!
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Formørkelser

Mens 2017 var fattig på formørkelser, kan vi glede oss til hele tre svært flotte formørkelser i 2018!

31. januar: Total måneformørkelse som vil være delvis synlig fra Norge mellom kl. 11.51 og 17.08 norsk tid.  Siden Månen er spesielt nær Jorden, vil dette bli en supermåneformørkelse! I størsteparten av Nord-Norge vil totaliteten være synlig, og den avsluttende delvise fasen vil bli synlig nord for omtrent Trondheim. Fra de sydligste delene av landet vil vi imidlertid bare så vidt merke at det er en formørkelse (halvskyggeformørkelse). Formørkelsen finner sted i det Månen kommer opp i nordøst, og man vil se mer av formørkelsen jo tidligere Månen blir synlig. Dette blir den første totale måneformørkelsen i Norge siden 28. september 2015.

Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia

27. juli: Total måneformørkelse fra kl. 19.14–01.28 norsk tid som delvis blir synlig fra Norge. Størstedelen av den uvanlig langvarige totaliteten (fra 21.30–23.13) vil kunne ses fra nesten hele landet. Månen står opp i sydøst etter at formørkelsen har begynt, og tidspunktet da Månen kommer opp bestemmer hvor stor del av fenomenet som blir synlig. I Oslo kommer Månen opp kl. 21.49, i Bergen kl. 22.14, Trondheim 22.19 og i Tromsø kl. 23.24. Den siste delvise fasen slutter kl. 00:19, og formørkelsen vil være helt over kl. 01.28 natt til 28. august. NB! Merk at den formørkede Månen står like over Mars som på dette tidspunktet er usedvanlig nær Jorden og derfor er spesielt lyssterk, noe som kommer til å bli et svært sjeldent og flott skue! Under formørkelser blir Månen som regel rød, så vi får oppleve en rød måne rett over Den røde planet!

Begge formørkelsene vil trolig bli spesielt imponerende fordi Månen vil stå lavt over horisonten og derfor vil fortone seg større enn normalt.

Det kan for øvrig nevnes at vi allerede 21. januar 2019 vil få oppleve ytterligere en total måneformørkelse i Norge og som i sin helhet blir synlig overalt i landet.

Solformørkelse 11. august: Lørdag 11. august får hele landet oppleve en solformørkelse på formiddagen. Lengst sydvest i landet blir det snakk om en ganske liten og kortvarig formørkelse der man med solformørkelsesbriller eller annet trygt utstyr kan se at solskiven har fått et lite hakk. Lenger nordover blir det en betydelig større formørkelse, og i Nord-Norge blir 20–30 % av Solen dekket av Månen.

Merk at formørkelsen finner sted under meteorsvermen Perseidene, så vi kan oppleve solformørkelse på dagen og meteorregn på kvelden og natten!

Solformørkelsen 11. august slik den vil fortone seg fra Tromsø.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

Tabellen under viser at formørkelsen blir synlig fra hele landet, men blir størst lengst nord.

Sted	Første kontakt	Maksimal formørkelse	Siste kontakt	Areal/diameter v. maks
Oslo	10.41	11.01	11.22	1,3 % / 4,9%
Kristiansand	10.54	10.57	11.00	0,0 % / 0,91 %
Bergen	10.34	10.56	11.19	1,8 % / 6,0 %
Ålesund	10.30	10.59	11.29	4,6 % / 11,3 %
Trondheim	10.31	11.03	11.37	6,1 % / 13,8 %
Bodø	10.29	11.10	11.51	13,2 % / 23,3 %
Tromsø	10.30	11.15	11.59	18,4 % / 29,2 %
Kirkenes	10.37	11.23	12.09	20,3 % / 31,3 %
Longyearbyen	10.28	11.17	12.07	35,0 % / 45,6 %

Kilder: "Eclipse Predictions by Fred Espenak and Chris O'Byrne (NASA's GSFC)", Chris O'Byrne and Stephen McCann

Okkultasjoner – Aldebaran og Månen

27. januar Ikke synlig fra Norge (finner sted på dagtid i Nord-Norge, under horisonten i Sør-Norge)

23. februar Synlig fra Norge, hovedsakelig tilsynekomsten i 19-tiden. Halvmåne står rett i syd.

23. mars Flott okkultasjon som er synlig fra Norge, 6 dager gammel månesigd. Starter ca. kl. 00:20 med at Aldebaran forsvinner bak den mørke siden av Månen. Tilsynekomsten en times tid senere er synlig fra hele landet, unntatt lengst syd.

Meteorsvermer

Kvadrantidene 3. januar: Kortvarig maksimum med topp rundt kl. 23 norsk tid. Vil bli betydelig hemmet av mye månelys siden det bare er to dager etter fullmåne.

Perseidene 12 – 13. august: Maksimum forventes fra 12. august kl. 22 til 13. august kl. 10 (ikke synlig i hele perioden pga. dagslys). Det er nymåne 11. august (da er det solformørkelse!) og derfor perfekte forhold! Les om Perseidene i 2017.

Geminidene 13. –14. desember: Maksimum forventes 14. desember rundt kl. 13.30 norsk tid. Det betyr at det vil være mest aktivitet i Norge natt til 14. desember. Siden Månen vil være i en relativt tidlig fase og bare oppe halve natten, vil det være nokså lite forstyrrende månelys. 

Samstillinger

Alle tidene er norsk tid, sommertid når aktuelt.

7. januar kl. 04.40: Mars og Jupiter står tett sammen. I Norge kommer disse planetene opp i sydøst en halvtimes tid tidligere. Det er nødvendig med god horisont og fri sikt mot øst for å se den aller tetteste delen av samstillingen (planetene står 0,2 grader fra hverandre), men de vil være et spektakulært par helt til himmelen lysner på morgenen.

21. februar kl. 15.20: Venus og Neptun (ikke synlig fordi samstillingen finner sted om dagen og ganske nær Solen)

25. februar kl. 11.07: Merkur og Neptun (ikke synlig fordi samstillingen finner sted om dagen og ganske nær Solen)

5. mars kl. 19.29: Merkur og Venus (0,025 grader fra hverandre). Lavt på vesthimmelen før solnedgang. Planetene går ned en halvtimes tid før de står aller tettest, men dette blir likevel et virkelig spesielt skue!

18. mars kl. 02.16: Merkur og Venus. Den tetteste delen av samstillinger vil ikke bli synlig fra Norge, men til gjengjeld får vi et fantastisk skue rett etter solnedgang 18. mars da Merkur og Venus vil stå ganske tett sammen på vesthimmelen rett over en supertynn nymånesigd (bare 29 timer siden nymåne).

Spektakulær samstilling 18. mars.
Illustrasjon: Sannes & Ødegaard

29. mars: 02.13: Venus og Uranus vil stå kun 4 bueminutter (0,07 grader) fra hverandre! Den tetteste delen av samstillingen er ikke synlig fra Norge, men på kvelden 28. mars vil disse planetene stå svært tett sammen på vesthimmelen inntil de går ned rundt kl. 20.45.

2. april kl. 13.53: Mars og Saturn. Den tetteste delen av samstillingen finner sted mens det er dag her i Norge og vil derfor ikke bli synlig, men både om morgenen 2. og 3. april vil de to planetene stå tett sammen og bli et vakkert skue fra de kommer opp i 03-tiden og frem til morgengry.

12. mai kl. 23.01: Merkur og Uranus. Ikke synlig fra Norge pga. for lys himmel.

7. desember kl. 15.56: Mars og Neptun. Planetene er bare 2 bueminutter (0,03 grader) fra hverandre og stå ekstremt tett sammen på kveldshimmelen. Dette er en uvanlig god anledning for å få et glimt av den ytterste planeten vi kjenner i Solsystemet. Det er nødvendig med en liten kikkert for å se Neptun.

21. desember kl. 15.43: Merkur og Jupiter vil stå svært tett sammen på morgenhimmelen 21. og 22. desember. De vil stå aller tettest 2 desember kl. 15.43, men dette vil ikke vær synlig fra Norge. Merkur og Jupiter vil kunne ses lavt på sydøsthimmelen – i Sør-Norge fra rundt 07.30 og frem til himmelen bli for lys en times tid senere. Venus lyser sterkt et stykke oppe til høyre for planetparet.

Solen, Jorden og Månen

Superfullmåne: 2. januar, årets største fullmåne

Superfullmåne: 31. januar (samtidig måneformørkelse, se over)

Vårjevndøgn: 20. mars kl. 17.15

Sommersolverv: 21. juni kl. 12.07

Høstjevndøgn: 23.september kl. 03.54

Vintersolverv: 21. desember 17.28

Solen er nærmest oss 3. januar kl. 06.34, 147 097 233 km

Solen er lengst unna 3. juli kl. 22.11, 152 095 566 km

Den lave midnattssolen lager vakkert fargespill nattestid. Her fra Kirkenes 29. mai 2017.
Foto: Anne Mette Sannes

Viktige romprosjekter

2018 vil bli et år med flere milepæler innen romvirksomhet! Både Boeing og SpaceX skal sende bemannede ferder til Den internasjonale romstasjonen (ISS), noe amerikanerne ikke har gjort siden 2011 med Atlantis, den siste romfergen til NASA. I tillegg vil to romsonder ankomme hver sin asteroide, to observatorier skal sendes ut i rommet for å lete etter og undersøke planeter rundt andre stjerner, og i overgangen til 2019 vil romsonden New Horizons passere et mystisk Kuiperbelteobjekt!

Crew Dragon, USAs neste generasjon av bemannede romfartøy, er snart klart for den første testflygningen.
Foto: SpaceX

SpaceX planlegger også å sende romturister til Månen med en Dragon 2-kapsel festet til en Falcon Heavy-rakett, og det er knyttet  stor spenning til testoppskytningen i januar som vil gi en pekepinn på hvorvidt Månereisen vil komme i stand neste år.  Ferden er en såkalt free return trajectory, dvs. at romfartøyet vil returnere til Jorden uten hjelp av raketter, men kun ved hjelp av tyngdekreftene fra Månen. Falcon Heavy skal utføre sin jomfrutur i januar og vil da frakte med seg den tyngste nyttelasten til lav jordbane av alle raketter som er i drift.

Elon Musk planlegger å sende to personer på en tur rundt Månen i 2018.
Animasjon: SpaceX

Falcon Heavy - SpaceX’s neste milepæl. Raketten er den kraftigste amerikanske raketten som er bygget siden måneraketten Saturn V, og vil bli i stand til å frakte verdens største nyttelaster og planlegges benyttet for reiser til Månen og Mars.
Illustrasjon: SpaceX

Når det gjelder planetutforskning skal NASA skyte opp sin InSight-sonde og lande denne på Mars innen året er omme for å undersøke planetens indre. Ved hjelp av avanserte instrumenter skal InSight måle dypt under marsoverflaten for på den måten å undersøke prosessene som formet steinplanetene i det indre av Solsystemet for mer enn 4 milliarder år siden. Sonden skal blant annet registrere rystelser (seismologi) og hvordan varme strømmer opp fra planetens indre. Prosjektets nettside

ESA and japanske JAXA har et fellesprosjekt BepiColombo som består av to romsonder, Mercury Planetary Orbiter (MPO) og Mercury Magnetospheric Orbiter (MMO), som skal skytes opp samtidig i oktober. Prosjektet innebærer en grundig undersøkelse av Merkur, inkludert planetens magnetfelt, magnetosfære, indre struktur og overflate. Sondene skal først foreta en flyby av Jorden, to av Venus og seks av Merkur før de er planlagt å ankomme og gå inn i bane rundt Merkur i desember 2025.

Romsondene Mercury Planetary Orbiter og Mercury Magnetospheric Orbiter.
Foto/Illustrasjon: NASA

De to romsondene Hayabusa 2 (japansk) og OSIRIS-REx (NASA) vil nå frem til hhv asteroidene Ryugu og Bennu i løpet av sommeren.

Kunstnerisk fremstilling av romsonden OSIRIS-REx som samler en prøve fra asteroiden Bennu.
Illustrasjon: NASA

Kina skal skyte opp sin Chang'e 4 lander og rover i siste del av 2018. Ferden var i første omgang planlagt som en backup for Chang'e 3-ferden, men ble senere ombygget for å forsøke å gjennomføre historiens første myklanding på Månens bakside.

Kina planlegger også å skyte opp kjernemodulen Tianhe-1, den første av tre større moduler som skal utgjøre den kinesiske romstasjonen (CSS).

I 2018 skulle NASA etter planen utføre sin jomfrutur med NASAs Space Launch System, men dette er utsatt til 2019. Det samme gjelder James Webb Space Telescope som også er utsatt til våren 2019.

2018 vil gli direkte over i en stor happening i 2019: På nyttårsaften vil nemlig romsonden New Horizons som for forbi Pluto i juli 2015 ankomme nok et Kuiperbelteobjekt, objektet MU69. Les mer om dette objektet og om forundersøkelsene av dette.

Kunstnerisk fremstilling av NASAs sonde New Horizons som utfører en flyby for å undersøke dens neste mål – 2014 MU69 – et kuiperbelteobjekt som 1. januar 2019 vil gå i bane halvannen milliard kilometer utenfor Pluto.
Illustrasjon: NASA/JHUAPL/SWRI/Steve Gribben

Mars: Exoplanetleteren TESS skal sendes ut i rommet

TESS (Transiting Exoplanet Survey Satellite) skal overvåke over 200 000 av de mest lyssterke stjernene som befinner seg nærmest Jorden, for å se etter kortvarige fall i lysstyrke som følge av planetpassasjer. Prosjektet skal lete etter planeter med størrelse fra gasskjemper og ned til jordlignende planeter.

Prosjektets nettside

Romobservatoriet TESS skal lete etter exoplaneter.
Illustrasjon: TESS team

Sent i 2018: ESAs CHEOPS skal sendes ut for å undersøke exoplaneter i vårt nabolag

CHEOPS (CHaracterising ExOPlanet Satellite) er det første prosjektet som er beregnet på å studere allerede kjente exoplaneter rundt relativt nære stjerner. Vi vil dermed få ny og viktig kunnskap om forholdene på disse planetene. Dette romobservatoriet vil brukes til å studere planeter som er fra noen få ganger Jordens og opp til Neptuns størrelse. Observatoriet vil benytte passasjemetoden for å gi kunnskap om planetenes masse, størrelse og dannelse.

Mer om prosjektet

Prosjektets nettside

CHEOPS-observatoriet skal sendes ut i rommet i desember 2017.
Illustrasjon: ESA - C. Carreau

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Himmelbegivenheter i Norge

Kveldens stjernehimmel