Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Historisk kunngjøring: Slutt for Atlas V – en æra er over


24.09.21: ULAs president og CEO Tory Bruno kunngjorde i slutten av august at Atlas V-rakettenes tid er forbi – kun 29 oppskytninger skal foretas før den siste Atlas V-raketten har forlatt Moder Jord. Innen slutten av dette tiåret vil også Delta og Proton – raketter som har røtter i den kalde krigen – være faset ut. Men er det gambling av ULA å skrote sin aller mest vellykkede rakett når selskapets nye Vulcan Centaur ennå ikke er klar som følge av at Jeff Bezos ikke har klart å levere rakettens motor innen fristen?

av Anne Mette Sannes

 


En Atlas V-rakett er klar for oppskytning fra Cape Canaveral i Florida i solnedgang med marsroveren Perseverance
Foto: ULA


«Vi er ferdige, de er alle solgt” uttalte CEO i ULA Tory Bruno i et intervju. Etter de 29 Atlas V-ferdene er det slutt en gang på midten av 2020-tallet når selskapet går over til å bruke sin nye Vulcan-rakett som er under utvikling.

Siden Boeing og Lockheed Martin slo seg sammen til ULA (United Launch Alliance) i 2006 hadde ULA monopol på oppskytninger for det amerikanske luftforsvaret før SpaceX kom på banen i 2016 og ble tildelt en kontrakt om utplassering av en GPS-satellitt.

Gwynn Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX, uttalte den gang at nykommere som SpaceX må kjempe hardt for å komme med i det gode selskap, mye fordi de som allerede er i markedet ikke ønsker konkurranse og gjør det de kan for å stikke kjepper i hjulene. Hun beskyldte også ULA for endringsvegring og for å være en saktegående monopolist som er avhengig av midler fra myndighetene.

“It’s not in the ULA genetics to be an innovative company,” uttalte Shotwell, “But innovation is key to survive in this marketplace.”

Gwynne Shotwell, president og leder for operativ avdeling i SpaceX 
Foto: NASA


Utfasing av raketter med røtter i den kalde krigen

De siste 29 oppskytningene er for NASA (10), Forsvarsdepartementet, 7 til Boeings Starliner, 9 til Amazons Kuiperprosjekt og de siste til kommersielle partnere. Men så er det slutt, ikke bare for Atlas V, men også for DeltaIV Heavy. De to arbeidshestene har vært selve kjernen i rakettoppskytninger for USA, og begge har sine røtter i ballistiske missiler ment for å kunne sende atomvåpen mot bestemte mål.

Atlas V ble først skutt opp i 2002, men etter at USA iverksatte sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim i 2014, bestemte Kongressen at Pentagon ikke skal foreta oppskytninger med Atlas V etter 31. desember 2022 siden disse rakettene benytter russiske RD-180-motorer. USA kjøpte disse motorene av russerne i 1990-årene etter oppløsningen av Sovjetunionen da USA begynte å se på russernes teknologi. Det viste seg at russerne hadde utviklet et lukket system hvor man utnytter overskuddseksos ved å pumpe eksosen direkte inn i forbrenningskammeret slik at det blir mer effekivt.

Ifølge Bruno er tre eller fire av disse motorene allerede installert på Atlas V-raketter for kommende ferder mens de resterende, som allerede er kjøpt inn, befinner seg på lager. Til sammen har USA kjøpt 122 motorer gjennom et 20 års samarbeid med russerne og dermed hjulpet Russland å finansiere deres romprogram, noe som har vært hardt å svelge for Pentagon. Ifølge russiske Roscosmos ble de siste seks motorene levert i april.



Elon Musk ankommer Federal Court på Manhattan 4. april 2019 da han saksøkte Air Force’s Space and Missile Systems Center. SpaceX tapte konkurransen om utviklingskontrakter hvor Blue Origin (med raketten New Glenn), ULA (med sin Vulcan Centaur-rakett) og Northrop Grumman (for OmegA-raketten) sammen ble tildelt 2,3 milliarder dollar under Launch Service Agreement (LSA)-programmet. Under rettssaken hevdet Musk blant annet at tildelingen til de tre ikke ville bryte amerikanernes avhengighet av russerne siden ULA er avhengig av å kjøpe russiske RD-180-motorer til Atlas Vs første trinn.
Film: Associated Press


Etter at SpaceX brøt ULAs monopol på oppskytninger for Pengaton, har ULA måttet finne seg i å konkurrere med SpaceX’ langt rimeligere og gjenbrukbare Falcon 9-rakett. ULA har derfor måttet senke prisen på Atlas V-oppskytninger fra rundt 187 millioner dollar til 100 millioner dollar, men har aldri klart å matche SpaceX’ pris på 62 millioner dollar. I fjor mottok ULA og SpaceX hhv. 60 og 40 % i kontraktsmidler for oppskytninger for Pentagon for perioden 2022–2027.


Jeff Bezos forsinker Vulcan-oppskytningene

ULA kommer hovedsakelig til å benytte den nye Vulcan-raketten til disse oppskytningene, men siden BE-4-motorene som skal benyttes ennå ikke er levert av Jeff Bezos’ Blue Origin, forsinker dette den første Vulcan-oppskytningen fra sent i 2021 til tidlig 2022. Tory Bruno forventer at de første motorene er klare i slutten av dette året.

Tory Bruno, CEO i ULA
Foto: Matt Parker via NASA social flickr pool


General Jason Cothern ved Luftforsvarets avdeling for kjøp av raketter uttalte at noen av ULAs oppskytninger kan bli overført til SpaceX dersom Blue Origin ikke klarer å levere i tide. Endelig beslutning vil bli foretatt neste år, men ifølge Cothern er de «forsiktig optimistiske» på at Bezos klarer å levere de første motorene innen året er omme (mange mener at sjansene er små ...).

Det hører også med at Jeff Bezos har saksøkt NASA for kun å ha valgt SpaceX til å utvikle en månelander for NASAs Artemisprogram, kanskje burde han heller sørge for å bruke tiden til å fullføre sine forpliktelser overfor ULA.


Atlas V – sløsing med skattebetalernes penger?

Elon Musk på sin side hevder at oppskytninger med Atlas V er sløsing med skattebetalernes penger, men dette er en sannhet med modifikasjoner. Raketten ble naturlig nok bygget lenge før det var i noens tanker å lande med raketter for så å bruke dem på nytt. Et vanlig syn på Kennedy Space Center i 2013 var oppskytninger med Atlas V-raketter. På dette tidspunktet hadde det kun vært tre oppskytninger av Falcon 9 hvorav alle var mislykkede, og det hersket tvil om hvorvidt SpaceX noen gang ville være i stand til å gjennomføre en vellykket oppskytning. Av den grunn fremsto Atlas V som den tryggeste raketten å benytte til oppskytninger av nyttelast.

En uttalelse fra Musk kom i form av en bitter twittermelding 13. august i fjor:

“Efficiently reusable rockets are all that matter for making life multiplanetary & “space power”. Because their rockets are not reusable, it will become obvious over time that ULA is a complete waste of taxpayer money.”

I 2006 hadde derfor ikke SpaceX noen bedre rakett enn ULA, og det skulle ta enda to år (28. september 2008) før SpaceX klarte å foreta en vellykket oppskytning fra Omelek Island i Stillehavet, en oppskytning som var avgjørende for SpaceX’ overlevelse.

I 2008 klarte SpaceX for første gang å foreta en vellykket oppskytning og som var avgjørende for selskapets videre eksistens. Oppskytingen skjedde fra Omelek Island i Stillehavet.
Foto: Wikipedia


Og i desember 2015 klarte SpaceX å lande en rakett fra bane da en Falcon 9-rakett foretok den historiske landingen på Cape Canaveral i Florida og som markerte starten på gjenbrukbare raketter i verdensommet. Raketten (serienr. B1019) står utstilt utenfor SpaceX hovedkvarter i Hawthorne i California, i krysset Crenshaw Boulevard og Jack Northrop Avenue dersom du skulle velge å ta turen dit.



"The Falcon has landed" – Den historiske landingen av Falcon9 på Cape Canaveral Air Force Station in Florida 
Film: SpaceX

Falcon 9-raketten (serienr. B1019) står utstilt utenfor SpaceX hovedkvarter i Hawthorne i California
Foto: SpaceX


Atlas V har stått for hver eneste av NASAs robotic missions til Mars: Sojourner (1997), Opportunity (2004), Spirit (2004), Curiosity  (2012) og Perseverance (2021), samt til hver av de andre planetene i Solsystemet. Atlas V har vært den mest troverdige av samtlige raketter, og alle har vært vellykkede med ett unntak, men hvor nyttelasten likevel kom frem til bestemmelesstedet.

Atlas V skal også stå for oppskytninger av Boeings Starlinerkapsel som er ment å frakte mannskap og nyttelast til Den internasjonale romstasjonen. Både SpaceX og Boeing samarbeider med NASA om å sende astronauter til ISS, og SpaceX ligger nå milevis foran Boeing.

Men starten på bruk av gjenbrukbare raketter var likevel ikke slutten for de ikke-gjenbrukbare. Faktisk var det flere planlagte oppskytninger av ULAs Atlas V-raketter i år enn det var i fjor, og enda flere er planlagt for 2022 enn i år, noe som klart viser at ULA fortsatt har kunder. Så hvorfor benyttes fortsatt Atlas V til tross for de store kostnadene ved oppskytning? Skyldes det iherdig lobbyvirksomhet for å sikre arbeidsplasser for tusenvis av mennesker?



ULA stanser salg av rakettoppskytninger med Atlas V
Film: Scott Manley


Atlas Vs (midlertidige) fortrinn

Atlas V er i stand til å sende tyngre nyttelast (også til vanskelige baner) enn SpaceX’ Falcon 9. Atlas V kan også sende opp nyttelast med større volum som følge av sine større deksler som beskytter lasten (opp til 5,4 x 26,5 meter utvendig mål) mot Falcon 9s deksel som har et utvendig mål på 5,2 x 13,2 meter. Falcon Heavy kan heller ikke sende opp større volum enn de kan med Falcon 9 siden Falcon Heavy består av tre Falcon 9-raketter. Derimot kan Falcon Heavy sende opp mer masse (64 tonn til lav jordbane mot Atlas Vs 19 tonn).

Siden Atlas V kan sende opp last med større volum regnes den fortsatt som mer fleksibel enn rakettene til SpaceX, og dette er årsaken til at ULA i fjor (som nevnt over), fikk 60 % av kontraktene for det amerikanske militæret for de kommende fem årene mot SpaceX’ 40%. Volum på nyttelast er viktig, og er årsaken til at AtlasX fortsatt må benyttes for å sende opp nyttlast med større volum. Det blir derfor (enn så lenge) feil når Musk hevder at Atlas V-oppskytninger er å kaste bort skattebetalernes penger.

Men ULA hviler slett ikke på laurbærene, de vet at gleden er kortvarig og at SpaceX’ nye Starship endrer alt. Derfor er ULA i full gang med sin nye Vulcan-rakett, men som, til tross for at de hittil har holdt tidsplanen, nå er forsinket som følge av at de mangler motorene. Jeff Bezos’ Blue Origin har nemlig ikke levert de nye BE-4 motorene, og mange av ULAs ingeniører er naturlig nok frustert av tempoet hos Blue Origin. Den nye raketten er svært lovende, men det stopper altså opp pga motorleveringen. Blue forsinker dermed arbeidet til samtlige som har investert i prosjeket (inkludert seg selv siden Blue Origin utvikler BE-4-motoren både for sin egen New Glenn-rakett og for ULAs Vulcan Centaur). 

Amazonegründer Jeff Bezos har ikke klart å levere motorene til fristen
Foto: Wikipedia


Elon slipper å spise hatten med sennep?

Og mens tiden går for å få New Glenn og Vulcan opp fra bakken, øker sjansene for at Elon Musk slipper å spise hatten med sennep. I 2018 gikk Musk nemlig igjen til angrep på ULAs lukrative forsvarskontrakter som han hevdet var vanvittig høye, flere ganger dyrere enn om Falcon Heavy var blitt benyttet. Da en twitterbruker nevnte at ULAs kommende rakett Vulcan-Centaur var basert på et delvis gjenbrukbart system svarte Musk at han gladelig ville spise hatten sin med sennep dersom denne raketten fakter nyttelast for Pengagon før 2023. Og Tory Brunos svar var kort: «Wow» .


Vulcan

Vulcans 2. trinn, derimot, skal ikke benytte Blue Origines BE-4 motorer, men i stedet velprøvde RL-10-motorer laget av Aerojet Rocketdyne som holder til i California. Disse motorene benytter flytende hydrogen som drivstoff og flytende oksygen (LOX) som oksydasjonsmiddel, og det er dette som får ULA til å ligge foran konkurrentene når det gjelder levering av nyttelast til Månen. På Månen er det ikke metan (som er drivstoffet SpaceX skal benytte på sin nye Starship) men vann (hydrogen og oksygen). ULA kan derfor utnytte Månens egne ressurser til å lage drivstoff til Vulcans 2. trinn.

Vulcan ble bygget nettopp med tanke på Månen, mens SpaceX ble grunnlagt hovedsakelig for å sende mennesker til Mars for å gjøre oss til en multiplanetarisk sivilisasjon. SpaceX har derfor har lagt fokus på å utvikle Raptormotorene som skal gå på metan som kan utvinnes på Mars ved hjelp av hydrogen (fra is i bakken) og karbondioksid (fra atmosfæren).



ULAs rakett Vulcan Centaur utvikles spesielt for å foreta oppskytninger for det amerikanske forsvaret
Animasjon: ULA


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

cnbc: Elon Musk says SpaceX competitor ULA would be ‘dead as a doornail’ without Pentagon help

SpacePolicyOnline.no: Senate reaches agreement on Russian RD-180 engines

astroevents.no: Milliardkontrakter til SpaceX og ULA – Musk likevel ikke fornøyd

TheVerge: SpaceX successfully landed its Falcon 9 rocket after launching it to space

astroevents.no: Les mer om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se på himmelen?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 75 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Av science fiction-forfatter Anne Mette Sannes
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no