07.09.19: Asteroideforskere og romfartsingeniører fra USA, Europa og andre steder i verden samles i neste uke i Roma for å diskutere et ambisiøst mål: å endre banen til en asteroide ved hjelp av to fartøyer for å demonstrere at teknikken er en nyttig forsvarsmetode for vår planet.
av Anne Mette Sannes
NASA og ESA samarbeider om et prosjekt som vil teste hvorvidt man i fremtiden vil bli i stand til å endre banen til asteroider ved å dundre inn i asteroiden Didymoon, en liten måne som går i bane rundt asteroiden Didymos.
Illustrasjon: ESA-ScienceOffice.org
Didymos er en binær nærjordsasteroide hvor perihel (minimumavstand til Solen) er litt mindre enn Jordens aphel (Jordens maksimumsavstand til Solen). Moderobjektets diameter er ca. 775 m og rotasjonsperioden 2,26 timer, mens ledsagerobjektet, Didymoon, kun har en diameter på rundt 165 meter. Didymoon bruker 12 timer på å sirkle rundt hovedobjektet i en avstand av ca. 1,2 kilometer.
Hensikten med det kombinerte prosjektet Asteroid Impact Deflection Assessment (AIDA) er at et av fartøyene skal endre banen til Didymoon, mens det andre fartøyet skal undersøke kollisjonsstedet og samle mest mulig data om virkningene av kollisjonen.
Under den tre dager lange konferansen i Roma 11–13. september skal deltakerne samle de siste resultatene av verdensomspennende observasjonskampanjer utført for å lære mer om de to asteroidene, samt dele nåværende kunnskap om progresjonen med å lage de to fartøyene (AIDA) og det mindre nanofartøyet som de to skal ha med seg.
NASAs bidrag, DART-sonden, er allerede under bygging og skal etter planen skytes opp sommeren 2021 og kollidere med Didymoon i september 2022 med en fart på 6,6 km/s. Sammen med DART skal det sendes opp en italiensk miniatyr CubeSat – LICIACube – (Light Italian CubeSat for Imaging of Asteroids) som skal filme kollisjonen.
ESAs del av prosjektet – HERA – vil utføre en nærundersøkelse av asteroiden etter nedslaget ved å måle asteroidens masse og foreta nøyaktig kartlegging av formen på nedslagskrateret. HERA skal også utplassere et par CubeSats for å foreta en nærmere undersøkelse av asteroiden i tillegg til å utføre den første radarundersøkelsen av en asteroide. Resultatene som blir samlet med HERA vil gjøre forskerne i bedre stand til å studere effektiviteten av kollisjonen og gjøre dette storskalaeksperimentet til en teknikk som kan gjentas dersom det skulle oppstå en fremtidig trusselsituasjon.
Det grundige studiet av nedslaget på Didymoon vil bli det første fulldokumenterte nedslagsksperimentet i asteroideskala og vil gi verdifull innsikt både om Solsystemets dannelse og utvikling – et område hvor man trenger mer kunnskap om nedslagsprosesser i større skala.
Til tross for Didymos' nære møte med Jorden i 2022, utgjør asteroiden ingen trussel mot vår klode, noe som gjør den til en perfekt kandidat for å utføre et eksperiment hvor målet er å endre Didymoons bane rundt moderobjektet uten å endre asteroideparets bane rundt Solen. Et slikt eksperiment vil gi essensiell informasjon om hvorvidt den kinetiske nedslagsteknikken vil fungere for å avbøye en asteroide på kollisjonskurs med Jorden.
HERA måler Didymoons størrelse, form og masse
Illustrasjon: ESA
HERA at Didymoos
Illustrasjon: ESA–ScienceOffice.org
HERA gjennomgår i øyeblikket den siste fasen (B2 design work) før en eventuell beslutning om å gå videre med prosjektet tas av Europas romministre på Space19+ Ministerial Conference i november som del av det foreslåtte nye ESA Space Safety Program. Oppskytningen skal skje i oktober 2024 og ferden vil ta rundt 2 år.
Ifølge Ian Carnelli, ESAs leder for HERA-prosjektet, vil DART kunne utføre ferden uten HERA siden nedslagseffekten på asteroidemånen vil være målbar også ved hjelp av bakkebaserte observasjoner, men å utføre de to prosjektene sammen vil øke kunnskaps-utbyttet kraftig. HERA vil kunne samle viktige data og gjøre dette unike eksperimentet til en asteroideavbøyningsteknikk som også kan benyttes på andre asteroider. HERA vil også bli den første ferden som gjennomfører et møte med et binært asteroidesystem. Slike asteroidesystem utgjør kun rundt 15 % av alle kjente asteroider.
Prosjektet vil også teste en stor mengde ny teknologi, inkludert CubeSats (minisonder) til bruk i det ytre rom, kommunikasjon mellom sonder og selvstyrte og bildebaserte navigasjonssystem i tillegg til å gi verdifull erfaring med å operere i lav tyngdekraft.
Som følge av Didymoons relativt lave masse (og dermed svake tyngdekraft) beveger Didymoon seg rundt moderobjektet med relativt lav hastighet (et par centimeter i sekundet), noe som gjør det mulig å endre Didymoons bane på en målbar måte og som ikke hadde vært mulig med en enslig asteroide som ville ha beveget seg mye raskere.
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer