21.04.17: Forskerne har en stund hatt mistanke om at mange små, røde og kjølige stjerner har jordlignende planeter. Antagelsen har det siste året blitt bekreftet, blant annet gjennom den sensasjonelle oppdagelsen av den jordlignende planeten Proxima b rundt vår aller nærmeste nabostjerne og oppdagelsen av 7 potensielt beboelige planeter rundt en bitteliten stjerne. Nå har en forskergruppe oppdaget nye planeter rundt fem andre dvergstjerner, deriblant den nest nærmeste vi kjenner etter Proxima b

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

De nyoppdagede planetene går i baner rundt røde dvergstjerner. Slike stjerner er mye mindre, kjøligere og rødere enn Solen.
Illustrasjon: CfA / David Aguilar

En gruppe av 13 forskere fra Sveits, Frankrike og Portugal har benyttet HARPS-instrumentet på et 3,6 meter stort teleskop i Chile som eies og driftes av ESO (European Southern Observatory) for å se etter lyssvekkelser som skyldes planeter som passerer foran stjerneskiven. Årsaken til at det er lettere å oppdage og undersøke planeter rundt røde dvergstjerner enn rundt sollignende stjerner er at endringene i moderstjernens lysstyrke er rundt 10 ganger større for røde dvergstjerner. HARPS-instrumentet gjør det mulig ikke bare å oppdage planetene, men også å undersøke banehastigheter og en rekke andre egenskaper.

Kun tre av disse 12 planetene har tidligere vært kjent. Massen til de 12 planetene er fra 1,17 til 10,5 ganger Jordens, og planetene går i bane rundt de fem røde dvergstjernene GJ 3138, GJ 3323, GJ 273, GJ 628 og GJ 3293.

Nest nærmest

Stjernen GJ 273 har to planeter som er bare litt større enn Jorden, og med en avstand på bare 12,4 lysår er dette det nest nærmeste kjente planetsystemet etter planeten Proxima B rundt vår nærmeste nabostjerne Proxima Centauri. (Se også Planet i beboelig sone bare 14 lysår unna!)

Proxima b går i bane rundt den røde dvergstjernen Proxima Centauri og bruker 11 dager på et omløp rundt moderstjernen. Planeten har 1,3 ganger større masse enn vår egen klode. Bildet viser utsikten fra planeten slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri. Proxima b befinner seg kun 4,2 lysår fra vårt eget solsystem – 266 000 ganger avstanden Jorden–Solen.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser

Denne stjernen har kun 29 % av Solens masse og størrelse, en temperatur på 3380 grader (mot Solens 5770) og sender ut bare 0,88 % så mye lys og varme som vår egen sol. Planetene som prosjektgruppen har identifisert rundt denne stjernen, kalles GJ 273 b og GJ 273 c og har henholdsvis rundt tre ganger Jordens masse og ca. 20 % mer enn Jordens. GJ 273 b er så nær moderstjernen at et omløp bare tar 18,6 døgn, og planeten har en sannsynlig temperatur som er 35 grader høyere enn gjennomsnittet på Proxima b. I likhet med denne planeten har GJ 273 b trolig såkalt bunden rotasjon, noe som betyr at det er evig dag på den ene siden og evig natt på den andre. Temperaturen kan være i høyeste laget for livsformer på deler av dagsiden, men vil trolig være passe i andre områder. Planeten mottar 22 % mer varme fra moderstjernen enn vi får fra Solen.

Rundt stjernen GJ 3323 er det også oppdaget en jordlignende planet i beboelig sone. Stjernen befinner seg 17,4 lysår fra Jorden, og planeten GJ 3323 b har drøyt dobbelt så stor masse som Jorden, omtrent samme temperatur og forhold som GJ 273 b og bruker kun 5,4 døgn på et omløp rundt stjernen! Planeten mottar 15 % mer varme fra moderstjernen enn vi får fra vår sol.

De beste stedene å lete

De beste stedene å søke etter jordlignende planeter i beboelig sone er trolig rundt røde dvergstjerner, både fordi disse stjernene ser ut til å ha mange slike planeter, fordi det er lettere å undersøke disse enn andre typer stjerner, fordi røde dverger forekommer i størst antall og også fordi denne typen stjerner lever svært lenge. Eventuelle livsformer som måtte oppstå har dermed ekstremt lang tid på seg til å utvikle seg til avanserte og kanskje intelligente livsformer.

De jordlignende exoplanetene som nå blir funnet i beboelige soner relativt nær oss, blir perfekte mål for fremtidige søk etter såkalte atmosfæriske biosignaturer – stoffer i atmosfæren som kan fortelle at det finnes livsformer på planeten. Oksygen og ozon er eksempler på atmosfæriske biosignaturer siden disse stoffene er så reaktive at de forsvinner på geologisk (og astronomisk) kort tid dersom de ikke produseres kontinuerlig gjennom fotosyntese som her på Jorden utføres av planeter og trær. Det aller meste av fritt oksygen på Jorden ville vært borte fra atmosfæren etter 40 millioner år dersom alt planteliv ble utryddet.

Funn av oksygen eller ozon i større konsentrasjoner i atmosfæren til en exoplanet vil derfor bevise at planeten har en form for planteliv. Hvorvidt det også er dyr eller mer høyerestående organismer, vil være mer utfordrende å avklare.

En rekke prosjekter planlegges eller er under bygging for enten å søke etter biosignaturer eller å fotografere overflaten på jordlignende exoplaneter i Solsystemets nabolag.

ESOs 40 meter store teleskop European Extremely Large Telescope (E-ELT) som er under bygging på en fjelltopp i Atacama-ørkenen i Chile.
Illustrasjon: Swinburne Astronomy Productions/ESO

Nylig ble det oppdaget 7 potensielt jordlignende planeter rundt stjernen TRAPPIST-1 som befinner seg 39 lysår fra Jorden. Denne stjernen har imidlertid veldig liten masse, bare 8 prosent av Solens, og er dermed svært kjølig og lyssvak. I tillegg har den dessuten et veldig kjølig lys som vekster kan ha problemer med å utnytte til fotosyntese. Når det gjelder mulighetene for livsformer er derfor disse 7 planetene mindre interessante enn Proxima b og andre planeter som nylig er oppdaget i beboelig sone rundt røde dvergstjerner.

Slik kan det tenkes å se ut på overflaten til planeten TRAPPIST-1f.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Vitenskapelig artikkel om funnet

Flere artikler om exoplaneter

Historisk og sensasjonelt funn av jordlignende planet rundt Proxima Centauri – kan være den største oppdagelsen i vår tid!