13.12.18: I dagene rundt Luciadagen kan du oppleve årets flotteste meteorsverm Geminidene, hvor opptil hele 120 stjerneskudd i timen er ventet å fare over himmelen. Beste tidspunkt for å observere fenomenet er natt til 14. desember, men også i dagene før og etter kan stjerneskuddene oppleves.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
Flere Geminidemeteorer sett fra Observatoriet i Teide (IAC) på Tenerife om morgenen 14. desember 2013 med ESAs Optical Ground Station i forgrunnen. På himmelen over ses stjernebildet Orion, og det mest lyssterke objektet øverst på bildet er planeten Jupiter.
Foto: ESA
Årsaken til svermen er at Jorden passerer gjennom de tetteste delene av støvbåndet fra asteroiden 3200 Phaethon. Støv og sandkorn kommer inn i atmosfæren med 127 000 km/t og brenner opp på grunn av varmen fra luftmotstanden. De siste årene har aktiviteten gradvis tiltatt, og i 2009 ble det for eksempel forventet 140 stjerneskudd i timen, mens resultatet ble hele 170! Aktiviteten var omtrent den samme i perioden 2010–2017. Estimatene for årets utgave er minst 120 i timen (gjennomsnittlig 2 i minuttet), men det kan ikke utelukkes at aktiviteten blir større. Svermen inneholder dessuten enkelte større partikler som kan gi svært kraftige og oppsiktsvekkende stjerneskudd. Geminidemeteorene er oftest kraftige og med intense farger. Sammenlignet med andre svermer, har meteorene i Geminidene middels hastighet, noe som gjør dem ganske enkle å oppdage. Meteorene er også synlige på den sydlige halvkule, men kun midt på natten og ikke i så stort antall.
Geminidene filmet et tidligere år.
Film: Photopills/ Youtube
Det forventes et langvarig maksimum natt til 14. desember, og svermen har sitt absolutte maksimum fra midnatt og frem til morgengry. Svermen vedvarer noen dager både før og etter maksimum, og flere kraftige meteorer blir gjerne observert tidlig i perioden. Natt til 15. desember vil meteoraktiviteten trolig ha avtatt betraktelig.
Ildkule fra Geminidene.
Foto: NASA/George Varros
I år vil det være svært lite forstyrrende månelys siden Månen går ned allerede i 21.30-tiden. Størstedelen av meteornatten er derfor fullstendig måneløs, og de astronomiske forholdene vil være perfekte for å få et flott meteorskue!!
Geminidene blir av mange betraktet som den mest stabile og aktive årlige svermen. Partiklene brenner opp i høyder over rundt 40 kilometer, og meteorene kan ses nesten overalt på himmelen, ofte med gulaktig farge. Her på nordlige breddegrader er meteorhyppigheten størst når det såkalte utstrålningspunktet (som befinner seg i stjernebildet Tvillingene – Gemini – som svermen har fått sitt navn fra), står høyt på himmelen. Stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt i dette stjernebildet som på denne tiden av året står i sørøst sent på kvelden og i vest ved 06-tiden om morgenen.
Meteorer fra en annen meteorsverm (Perseidene).
Foto: NASA/JPL
Svermen ble første gang observert i 1862, mye senere enn andre meteorsvermer som for eksempel Perseidene og Leonidene. Forskerne antok først at den, i likhet med andre meteorsvermer, stammer fra en komet som etterlater seg støvpartikler på sine runder rundt Solen.
Mystisk objekt årsak til svermen
Med sitt rombaserte IRAS-observatorium oppdaget NASA i 1983 det underlige objektet 3200 Phaethon – et objekt uten hale og med en bane som krysser asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Objektet hadde sammensetning som en asteroide, men på samme måte som en komet, har den lagt igjen et støvbånd som følger dens bane og som Jorden krysser en gang i året – i desember. Partiklene i båndet brenner da opp i atmosfæren og forårsaker Geminidesvermen.
3200 Phaethon ble først kategorisert som en asteroide siden fargene minnet mye om andre asteroider. Faktisk lignet den så mye på asteroiden Pallas (den tredje største asteroiden i asteroidebeltet) at man mistenkte den for å være en 5 kilometer stor bit av dette 544 kilometer store objektet. Man antar derfor at meteorene i svermen er rester fra 3200 Phaethon som enten ble slått løs fra asteroiden Pallas da noe kolliderte med denne slik at Phaethon oppsto, eller at meteorene har løsnet fra Phaethon når objektet passerer nær Solen. Hvert 1,4 år bringer nemlig Phaethons avlange bane objektet langt innenfor Merkurs bane (den krysser banene til både Merkur, Venus, Jorden og Mars) hvor det steinete objektet blir utsatt for intens solvarme som kan få stoffer i asteroidens ytre lag til å fordampe og blåse stråler av støv ut i partikkelbeltet som forårsaker Geminidesvermen. På det nærmeste befinner objektet seg kun 21 million kilometer fra Solen og får så høy temperatur (750 grader Celsius) at man skulle tro objektet ville miste mye av isen det måtte ha i overflatelagene. Men siden objektet ikke har vist tegn på å miste materiale, antar man at støvet stammer fra tidligere utbrudd.
Slik oppstår støvpartiklene i meteorsvermer: Dette bildet tatt 30. juli 2015 med ESAs Rosetta-sonde viser hvordan støv og gass blåser i strømmer ut fra kjernen til kometen Comet 67P/Churyumov–Gerasimenko.
Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0
Men senere oppførte Phaethon seg enda mer merkelig. I juni 2009 studerte forskerne objektet med STEREO-sondene som overvåker Solen og oppdaget plutselig at steinobjektet økte kraftig i lysstyrke og ble dobbelt så lyssterkt som vanlig. Forskerne tolket dette som en utblåsning av støvpartikler fra Phaethon – altså var den likevel aktiv!
Og dette bringer oss tilbake til utgangspunktet; hva eksakt er egentlig Phaethon, og hvorfor spyr den ut materiale som en komet? Ikke alle forskere har ment at Phaethon er en død komet, og det jobbes nå med å finne alternative forklaringer.
I 2010 ble Phaethon knyttet til den såkalte Pallas-familien – små objekter som ble dannet ved et kjempenedslag på nettopp asteroiden Pallas. Allerede i 2007 ble det påvist at Phaethon inneholder hydrerte mineraler, altså leire, på overflaten, og hittil kjenner man ikke til at kometer inneholder slikt materiale. En mer detaljert analyse viste at objektet også deler visse kjemiske egenskaper med Pallas siden man fant en svært god spektroskopisk match mellom Phaethon og Pallas-familien.
Kunstnerisk fremstilling av sammenstøtet som forårsaket dannelsen av 3200 Phaethon og andre objekter i Pallas-familien.
Illustrasjon: Science/AAAS in a paper by Britney Schmidt, et al./UCLA
Rekordnær passasje i fjor!
På grunn av sin helt spesielle bane og uvanlige egenskaper samt at objektet er opphavet til Geminidesvermen, har asteroiden blitt fulgt tett de ti siste årene. Flere ganger når Phaethon har kommet spesielt nær Solen eller Jorden har det blitt gjort overraskende oppdagelser som for eksempel utbrudd, eller at overflaten er annerledes enn antatt.
I 2017 passerte asteroiden bare 10,3 millioner kilometer fra Jorden, og objektet ble studert med bakkebaserte radarer. Phaethon har ikke kommet nærmere oss siden 16. desember 1974, men siden asteroiden først ble oppdaget i 1983, var dette den nærmeste passasjen som noen gang var observert. Objektet vil ikke komme nærmere før 14. desember 2093, altså om over 76 år. Dette var andre gang man kunne studere overflaten til et objekt som forårsaker en meteorsverm her på Jorden (den første var Halleys komet som ble studert av den europeiske romsonden Giotto i 1986).
Disse radarbildene av nærjordsasteroiden 3200 Phaethon ble laget ved hjelp av Areciboteleskopet på Puerto Rico 17. desember i fjor. Objektet ble observert i perioden 15 til 19. desember og var nærmest Jorden ved midnatt natt til 17. Avstanden var da 10,3 millioner kilometer eller 27 ganger avstanden Jorden – Månen.
Foto: Arecibo Observatory/NASA/NSF
HVORDAN OBSERVERE?
Geminidene er synlige fra hele landet, men for å oppleve fenomenet best mulig bør man forflytte seg lengst mulig bort fra kunstig belysning og byer og gjerne litt opp i høyden. Det er også viktig å være ute i mørket en stund for å få fullt nattsyn (tar minst 10–15 minutter) og å kle seg godt slik at man kan være ute en stund uten å fryse. Se høyt opp for å holde øye med en størst mulig del av himmelen!
For å observere Geminidene, kan det være lurt å kle seg godt og legge seg ned på bakken for å observere en størst mulig del av himmelen uten å måtte anstrenge nakken.
Foto: Privat
Film fra NASA som forklarer Geminidene og hvordan asteroiden 3200 Phaethon er opphav til svermen.
Film: NASA
Ildkule fra en annen meteorsverm (Leonidene) i 2009.
Foto: Navicore/Wikipedia
Meteor fra en annen sverm (Perseidene) fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard
Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
