12.09.2008: Kl. 08.12 den 19. mars i år skjedde den mest ekstreme og bemerkelsesverdige kosmiske eksplosjon som noen gang er registrert. I et drøyt halvminutt kunne objektet vært sett med det blotte øye, til tross for at avstanden var 7,8 milliarder lysår. Objektet slo en rekke rekorder: Den kraftigste observerte eksplosjon, det første gammaglimtet som var synlig uten kikkert, det fjerneste objektet som har vært synlig med det blotte øye osv.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Klikk her for å se en film av det som skjer i kjernen av stjernen. Dypt inne i midten av den døende Wolf-Rayet-stjernen virvler stoffet rundt og klemmes sammen til en pannekake. I midten dannes et sort hull og to gass-stråler skyter ut fra kjernen med over 1 milliard km/t!
Animasjon: McFadyen og Woosley
Klikk her for å se gass-strålen som presser seg ut mot overflaten og skyter ut i rommet. Et gammaglimt har oppstått!
Animasjon: Dana Berry, SkyWorks Digital

Men hva skjedde og hvordan kunne et objekt sende ut så ekstreme energimengder?

I 1967 ble fenomenet gammaglimt oppdaget. Fra tilsynelatende vilkårlige punkter på himmelen kommer det omtrent en gang i døgnet intense, men kortvarige blaff av energirik gammastråling. Ingen av disse såkalte gammaglimtene så ut til å gjenta seg og varigheten kunne være fra 0,1 sekund til et minutt. Ingen kjente objekter kunne knyttes til fenomenet. I 30 år var gammaglimtene blant de største astronomiske mysteriene.

Men etter hvert har det blitt klart at gammaglimtene som varer mer enn noen få sekunder skyldes at svært tunge og sjeldne stjerner kollapser på slutten av sine liv. I kollapsen oppstår et sort hull som virvler i seg det indre av stjernen. Samtidig skytes gass i form av to ytterst intense ut langs polene. Når strålene kommer ut av stjernen dannes gammastråling og annen stråling og når denne strålingspulsen når frem til Jorden, observeres et gammaglimt.

Kortvarige gammaglimt skyldes trolig at ekstremt kompakte stjerner virvler rundt hverandre og til slutt kolliderer. Den øvrige mekanismen ligner på den som skjer i midten av de tunge stjernene.

Alle gammaglimts mor

Gammaglimtet om morgenen 19. mars gav det suverent kraftigste lysblaffet som noen gang er observert i forbindelse med et slikt fenomen. Men hva var årsaken til at akkurat dette gammaglimtet var så kraftig?

I en artikkel i Nature har 92 forskere nå prøvd å komme med en forklaring:
Dersom en av gass-strålene er rettet mot Jorden, kan vi observere et gammaglimt. Man har regnet med at strålebuntene dekker i gjennomsnitt en prosent av himmelkulen. Men akkurat i dette tilfellet inneholdt strålebunten og gass-strålen som laget den, en indre jetstråle som var mye smalere, men langt mer intens. Det var den som pekte rett mot Jorden og forårsaket rekordstyrken. Noe lignende skjer kanskje en gang i tiåret eller sjeldnere. Men vi vet ikke om alle eller de fleste gammaglimtene inneholder en slik superkraftig kjerne eller om GRB080319b var eksepsjonelt.

Skissen viser hvordan jetstrålene til GRB080319b antagelig var bygget opp: Ytterst et bredt område med "normal" jetstråle. Innerst en meget intens, men smal jetstrålekjerne. I gass-strålene oppstår sjokk som går utover og innover.
Illustrasjon: Nature/Judith Racusin

Som regel ser vi ikke den jetstrålekjernen i gammaglimtene. Kjernen anslås å være 0,4 grader bred, mens hele strålen er omkring 20 ganger bredere.

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Artikkel på nature.com

astroevents.no: Nyhetssaken fra 19. mars i år

NASA/Swift: Bilder i røntgen og ultrafiolett lys

Astronomy Picture of the Day

astroevents.no: Historien bak gammaglimtene

Wikipedia-oversikt over viktige gammaglimt

Flere saker om gammaglimt