Forsiden Stjernereiser Exoplaneter Liv i rommet Meteoritter Himmelbegivenheter Solsystemet Romvirksomhet
Artikkelarkiv Astroshow og foredrag For skoler Astrobutikken Linker Om oss


Krasjlanding på Månen


21.05.19: Håpet om å være det fjerde landet til å foreta en myklanding på Månen røk da det israelske fartøyet Beresheet dundret ned i Månens overflate 11. april som følge av problemer under nedstigningen. «Space is not easy», men mye ble likevel oppnådd, og det israelske romfartsselskapet SPACEIL vil likevel få 1 million $ fra XPRIZE.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

 

Beresheet tar en selfie ca. 20 kilometer over Månens overflate rett før hovedmotoren svikter.
Foto: SpaceIL


Beresheet reiste hele 15 ganger lenger enn den gjennomsnittlige avstanden til Månen (380 000 kilometer) for å redusere kostnadene, noe som ble gjort ved å dele plassen på en av SpaceX Falcon 9 raketter med en kommunikasjonssatellitt og et eksperimentelt fartøy. Ferden mot Månen ble derfor langt mer komplisert siden fartøyet måtte gjøre baneomløpene rundt Jorden stadig videre inntil det til slutt ble fanget inn av tyngdekreftene fra Månen først 4. april. Oppskytningen skjedde fra Cape Canaveral allerede 22. februar.



Oppskytningen fra Cape Canaveral, Florida
Film: Credit: SpaceX



Beresheets ferd til Månen
Film: SpaceIL


Målet med ferden

Målet med ferden var å bli den fjerde nasjonen som foretok en myklanding på Månens overflate – etter USA, Kina og det tidligere Sovjetunionen. Den første ble utført av Sovjet i 1966, NASA i 1969 da de første menneskene satte bena på Månen, deretter forsøkte India seg i 2008, og sonden foretok en planlagt krasjlanding på Månens sydpol. 3. januar i år ble Kina den tredje nasjonen til å gjennomføre en vellykket landing da de landet på Månens bakside.

Beresheet var den første privatsponsede ferden til Månen og hadde som oppgave å foreta inngående studier av selve landingsstedet Mare Serenitatis, blant annet ved å måle magnetfeltet og se hvordan dette passer med Månens geologi og geografi, noe som er viktig for å forstå hvordan Månen ble dannet. Etter planen skulle fartøyet operere i to dager på måneoverflaten, og siden den ikke hadde noe varmekontrollutstyr var det forventet at den raskt ville bli overopphetet. Fartøyets laserreflektor derimot var et passivt utstyr som ikke hadde behov for elektrisk kraft og som var forventet å være operativ i flere tiår. Reflektoren fra NASA skulle benyttes til å måle nøyaktig avstand mellom Jorden og Månen.

Prosjektet har kostet rundt 100 millioner $ og ryddet vei for fremtidig lavkostnadsutforskning av Månen.

Det planlagte landingsområdet var i nordre del av Mare Serenitatis, et område på rundt 15 kilometer i diameter.

Bilder viser utsikten i tre retninger av Mare Serenitatis tatt av kartleggingskameraet på Apollo 17-ferden i 1972.
Foto: NASA



Følg Beresheets landing ned mot overflaten.
Film: SPACEIL


Alt fungerte som det skulle helt til ca. 10 kilometer over overflaten da radiokommunikasjonen falt ut et øyeblikk. Deretter så hovedmotoren, som skulle bremse og tillate det 150 kilo tunge fartøyet (inkl. drivstoff) å gjennomføre landingsprosessen, ut til å svikte. ble gjort forsøk på å resette fartøyet som så ut til å fungere da teamet la merke til at motoren var i gang igjen.

Data fra fartøyet viste da imidlertid at nedstigningshastigheten var langt over faregrensen og trolig styrtet fartøyet mot overflaten uten å kunne berges.

Radiokommunikasjonen falt ut på nytt, etterfulgt av en kunngjøring av at fartøyet var gått tapt. Hastigheten mot bakken tyder på at det ble knust i kontakt med Måneoverflaten.

Men selskapet gir ikke opp: allerede 13. april ble Beresheet 2 lansert, og SPACEIL skal dermed gjøre et nytt forsøk.

Hele forsøket har sitt utspring i den såkalte Google Lunar XP – en konkurranse organisert av XPrize Foundation og sponset av Google – og som tilbød 20 millioner $ for det første privatutviklede fartøyet som klarte å lande på Månen. På tross av at fristen for konkurransen var ute i slutten av 2014 har den blitt forlenget flere ganger (siste frist gikk ut 31. mars i fjor), var det likevel flere av deltakerne som fortsatte med sine planer om å fullføre målet, og XPrize nå uttalt at de vil gi Beresheet-samarbeidet 1 million $ for hva de har oppnådd.

Kunstnerisk fremstilling av Beresheet på Månens overflate
Illustrasjon: SpaceIL


Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!


MER INFORMASJON

Nyhetssak fra Nasaspaceflight.com

Flere artikler om Månen

Flere artikler om romvirksomhet

Stjernehimmelen


Hva kan du se i kveld?

Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer

Astroshow og foredrag

Våre astroshow sett av over 50 000!

Astroshowet Out of Space

Foredrag om verdensrommet!

Forestillinger for skoleelever

Science fiction-trilogien Ad Astra

Opplev den første reisen til et annet solsystem, leting etter livsformer på exoplaneter og Solsystemets og menneskehetens fremtid!

Bøkene er rikt illustrert med flotte fargebilder.

Pluto – menneskehetens siste tilfluktssted!

- stjernereiser - exoplaneter - romheiser
- ormehull - multivers - liv i rommet
- fremtidsteknologi - intergalaktiske opplevelser
- astronomiske fenomener - galaksens fremtid
- krim


Forfattere Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Mer info og bestilling

Filmen Vårt magiske univers

Nyt det vakreste billedmaterialet som noen gang er tatt av vårt fantastiske univers! Fikk terningkast 6 i bladet Astronomi.

Produsert og kommentert av Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard Mer info

Våre nettsteder
astroevents.no Hovednettsted om Universet
starship.no Stjernereiser
svalbard2015.no Solformørkelsen 20. mars 2015
astrobutikken.no Bøker og filmer m.m.

Følg oss på facebook

Følg oss på facebook

 

 

Kontakt: Knut Jørgen Røed Ødegaard Tlf: 99 27 71 72 E-post: knutjo@astroevents.no. Anne Mette Sannes Tlf. 97 03 80 50 E-post: amsannes@astroevents.no
[a1]