08.06.2014: Et av de nærmeste og merkeligste objektene utenfor vårt solsystem ble nylig oppdaget med et rombasert observatorium. Funn av flere kjølige objekter i vårt nabolag de siste årene viser at det finnes mange flere himmellegemer enn antatt selv i de aller nærmeste delene av Melkeveien og trolig også i de aller ytterste delene av vårt eget solsystem.

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av den kaldeste kjente brune dvergen, 7,2 lysår fra Jorden. Illustrasjon: Penn State University/NASA/JPL-Caltech

Inntil i fjor var de nærmeste kjente objektene utenfor Solsystemet stjernene Proxima Centauri (4,243 lysår fra oss), Alfa Centauri A og B (4,37 lysår), Barnards stjerne (5,98 lysår) og Wolf 359 (7,78 lysår). Men i mars 2013 ble to såkalte brune dverger oppdaget 6,6 lysår fra vårt solsystem. Dvergene, som ble oppdaget med NASAs WISE-observatorium (Wide-field Infrared Survey Explorer), går i bane rundt hverandre og fikk betegnelsene Luhman 16 A og B (også kalt WISE 1049-5319). Brune dverger er objekter som har for liten masse og for lav temperatur til at de klarer å omdanne hydrogen til helium i kjernen slik ordinære stjerner gjør, men samtidig har de for stor masse til å kunne regnes som planeter. WISE-observatoriet brukes til å undersøke kjølige himmellegemer som hovedsakelig sender ut infrarødt lys (som ironisk nok også kalles «varmestråling»). Også rundt røde dverger, de letteste og kjøligste av de ordinære stjernene, er det oppdaget mange mindre objekter – planeter.
Røde dverger - nøkkelen til å finne liv?
Røde verdener

Iskald brun dverg

Helt nylig annonserte NASA oppdagelsen av ytterligere en brun dverg i vårt nabolag: WISE 0855-0714. Objektet befinner seg 7,2 lysår unna og er den kaldeste brune dvergen som noen gang er oppdaget. Temperaturen på denne nesten-stjernen er mer lik det vi forbinder med Nordpolen: minus 13 til minus 48 grader Celsius! Den tidligere rekordholderen var en brun dverg som holder omtrent 20 varmegrader.

Diagrammet viser objektene som er nærmest oss, inkludert Oorts sky som ligger som et tykt kuleskall rundt hele Solsystemet. Illustrasjon: Penn State University

Kjølige objekter som brune dverger og frittflygende planeter er ekstremt lyssvake i synlig lys, men de sender ut en del varmestråling - infrarødt lys. WISE og andre infrarøde teleskoper kan derfor gi oss solide overraskelser og hjelpe forskerne å avsløre en lang rekke objekter og fenomener som ellers ikke ville latt seg registrere.

WISE har undersøkt hele himmelkulen to ganger og noen områder til og med tre ganger. Denne iskalde brune dvergen beveget seg i forhold til bakgrunnsstjernene fra en observasjon til neste, og dermed forstod forskerne at objektet måtte være uvanlig nær oss.

En superjord ytterst i Solsystemet?

Ifølge disse forskerne tyder resultatene av jakten på kjølige objekter i vårt nabolag på at det ikke finnes noen store, uoppdagede objekter eller planeter i de ytre delene av Solsystemet. Men i mars i år offentliggjorde en annen forskergruppe at islegemet 2012 VP113 var oppdaget i den indre delen av den såkalte Oorts sky ytterst i vårt solsystem. Banene til 2012 VP113 , som ble funnet for kort tid siden, og isobjektet Sedna som ble funnet i 2003, ser ut til å bli forstyrret av tyngdekreftene fra et til nå uoppdaget objekt som finnes et sted ute i det iskalde mørket. Dette vil i tilfelle være en planet med opp til 10 ganger Jordens størrelse – en såkalt superjord. Slike planeter er det de siste årene oppdaget mange av rundt andre stjerner. Planeten kan i tilfelle være dannet mye nærmere Solen for så å ha blitt dyttet utover av tyngdekreftene fra de andre planetene.

Tidligere har astronomene brukt andre metoder til å oppdage frittflygende planeter i de enorme, mørke og kalde områdene mellom stjernene og funnet ut at det kan være dobbelt så mange slike planeter som det er stjerner i Melkeveien! Slike planeter ble kastet ut av sitt solsystem i en tidlig fase mens planetbanene var kaotiske. Studiene av planeter rundt andre stjerner og store datasimuleringer viser at banene til planeter kan endres ganske mye i løpet av levetiden til et solsystem. Planeter som er dannet langt unna moderstjernen kan komme veldig nær denne og bli grillet eller til og med slukt. Planeter som er dannet forholdsvis nær stjernen, kan gradvis eller plutselig bli skjøvet utover.

I vårt eget solsystem kan dette ha medført at selv ganske store objekter har havnet langt utenfor banen til Neptun. Vi kan heller ikke utelukke at planeter har blitt skubbet helt ut av Solsystemet og nå vandrer ensomme, mørke og kalde rundt i Melkeveien.

Gif-animasjon som viser hvordan den iskalde WISE 0855-0714 beveger seg i forhold til de langt fjernere bakgrunnsstjernene. De siste to årene er observasjonene fra WISE fulgt opp med Spitzer som er et annet romteleskop. Animasjon: WISE- og Spitzer-teamene, NASA

I de dramatiske tidlige fasene av Solsystemet kolliderte dessuten enkelte planeter og en av disse kollisjonene involverte Jorden og medførte at Månen ble til.

Virkelig interessante oppdagelser kan ventes å bli gjort i interstellart rom og ytterst i Solsystemet ved hjelp av infrarøde teleskoper de kommende årene!

Mer informasjon

Pressemelding fra NASA

Jordklode nummer to funnet