08.03.17: Ved hjelp av romteleskopet Hubble har forskere observert hvordan et enormt, kometlignende objekt har blitt revet i filler og dundret inn i atmosfæren til en hvit dverg – en superkompakt rest etter en sollignende stjerne som befinner seg rundt 170 lysår fra Jorden. Funnet er bevis for at det finnes kometlignende objekter lik vårt eget Kuiperbelte rundt hvite dverger og antyder også at det finnes planeter rundt utbrente stjerner.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Kunstnerisk fremstilling av enormt, kometlignende objekt som faller inn mot en hvit dverg.
Illustrasjon: NASA, ESA, and Z. Levy (STScI)

Ikke bare planeter, men også kometer og støvbånd har blitt observert rundt andre stjerner. Nå kan observasjonene av en gigantkomet rundt en utdødd stjerne gi oss fascinerende kunnskap om hva som skjer med planetene rundt sollignende stjerner når disse dør.

Objektet som er observert hadde omtrent samme kjemiske sammensetning som den berømte Halleys komet i vårt solsystem, men hadde 100 000 ganger større masse og mye større vanninnhold. Kometen inneholder også store mengder av grunnstoffer som er viktige for liv, inkludert nitrogen, karbon, oksygen og svovel.

Oppdagelsen er det beste beviset hittil for at kometlignende objekter går i bane rundt hvite dverger, tilsvarende Kuiperbeltet i Solsystemet. Disse isrike himmellegemene ser ut til å ha overlevd stjernens utvikling fra en sollignende stjerne til en lyssterk rød kjempe og deretter kollapsen til en liten, men svært kompakt og glohet hvit dverg (les om hvordan Solen og Solsystemet kommer til å utvikle seg). Hvite dverger er typisk på størrelse med Jorden, men er så tette at en bit på størrelse med en sukkerbit ville veid flere titalls tonn her på Jorden.

Så mange som 25-50 prosent av hvite dverger blir «forurenset» av rester fra innfallende steinlegemer som asteroider, men dette er første gang at isholdig, kometlignende materiale har blitt observert å «forurense» atmosfæren til en hvit dverg.

Oppdagelsen tyder også på at det finnes overlevende planeter rundt dvergen og at disse har forstyrret objekter i beltet og dermed slengt et av disse inn i den hvite dvergen. Dvergen har dessuten en ledsagerstjerne som befinner seg 300 milliarder kilometer unna – 2000 ganger avstanden Jorden – Solen og som kan forstyrre beltet på samme måte.

Dette er også første gang nitrogen, som blant annet er en viktig ingrediens i kjente livsformer, har blitt observert i materiale som faller inn i en hvit dverg. Kometen hadde større konsentrasjoner av nitrogen enn noen objekter observert i vårt eget solsystem.

Kuiperbeltet i Solsystemet begynner utenfor Neptuns bane og strekker seg ut til det dobbelte av avstanden fra Solen. Beltet inneholder dvergplaneter, kometkjerner og andre smålegemer som ble igjen etter dannelsen av Solsystemet. Kometene i Kuiperbeltet kan ha vært med på å tilføre Jorden vann og kjemiske byggesteiner som var avgjørende for dannelsen av livsformer for flere milliarder år siden.

Den nye oppdagelsen viser at tilsvarende islegemer finnes også i andre planetsystem og at de kan overleve gjennom hele stjernens livssyklus.

Kunstnerisk fremstilling av belter med asteroider, isklumper og annet materiale rundt en hvit dverg.
Illustrasjon: NASA, ESA, STScI, and G. Bacon (STScI)

Observasjonene ble gjort både med romteleskopet Hubble og Keck-observatoriet på Hawaii. Funn av nitrogen, karbon, oksygen, silisium, svovel, jern, nikkel og hydrogen ble gjort med Hubble, mens Keck-observasjonene påviste kalsium, magnesium og hydrogen. Dette er første gang forskerne har funnet et objekt utenfor Solsystemet som har en sammensetning som ligner Halleys komet. Denne berømte kometen er studert svært grundig og brukes derfor ofte som sammenligningsgrunnlag når det gjelder kometers sammensetning.

Den hvite dvergen befinner seg 170 lysår fra Jorden i stjernebildet Bootes, Bjørnevokteren og ble først observert i 1974.

I 1986 fotograferte den europeiske Giotto-sonden kjernen til Halleys komet på nært hold.
Foto: Halley Multicolor Camera Team, Giotto Project, ESA

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Pressemelding fra STScI

Mer om exoplaneter