03.01.18: Onsdag kveld får vi en av årets kraftigste, men også mest kortvarige meteorsvermer. De såkalte Kvadrantidene varierer i styrke fra år til år, men enkelte år opplever vi 100 stjerneskudd i timen. Noen av disse er temmelig kraftige og kan også forårsake ildkuler! I år inntreffer maksimum rundt kl. 23 onsdag kveld, men mange av stjerneskuddene blir borte i lyset fra en nesten full supermåne.

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Meteorer fra en annen sverm, Leonidene, fotografert i 1998.
Foto: Lorenzo Lovato

Kvadrantidene er denne gang aktive fra 28. desember til 10. januar, men det er liten aktivitet utenom kvelden 3. januar. Vanligvis er aktiviteten i meteorsvermer størst fra midnatt og frem til morgengry, men siden Kvadrantidene har et svært kortvarig maksimum, er det normalt kun mulig å se stjerneskudd så lite som ca. 3 timer på hver side av maksimumstidspunktet som er kl. 23 norsk tid.

Kvadrantidene har fått navnet sitt ved at stjerneskuddene ser ut til å strømme ut fra et punkt på himmelen som ligger i det tidligere stjernebildet Quadrans Muralis. Etter moderne inndeling av himmelen i stjernebilder ligger dette punktet mellom den ytterste stjernen i hanken på Karlsvogna (Alkaid) og stjernebildet Herkules. Dette såkalte utstrålingspunktet står på nord- og nordøsthimmelen.

Månen er nesten full og skinner fortsatt svært kraftig siden det bare er to dager siden årets største superfullmåne. I år blir derfor himmelen så lys at vi kun ser de mest lyssterke stjerneskuddene. Disse kan til gjengjeld bli ganske flotte, men totalantallet av synlige meteorer vil bli mindre i år enn vanlig.

Hvordan observere meteorsvermen?

Det lønner seg å finne et mørkest mulig sted langt unna kunstig belysning for å oppleve fenomenet, kle seg godt og kikke på en størst mulig del av himmelen samtidig. Du bør være tålmodig fordi nattsynet først kommer etter en stund og stjerneskuddene også kommer i rykk og napp.

For å observere Kvadrantidene, kan det være lurt å kle seg godt og legge seg ned på bakken for å observere en størst mulig del av himmelen uten å måtte anstrenge nakken.
Foto: Privat

Hva skyldes kvadrantide-svermen?

Meteorene i kvadrantidene skyldes støvkorn fra som kommer inn i atmosfæren med en fart på 148 000 km/t (41 km/s) og som brenner opp på grunn av luftmotstanden. Vanligvis stammer støvkornene i slike svermer fra kometer som etterlater støvhaler på sin ferd gjennom Solsystemet. Kilden til Kvadrantidene har vært vanskelig å fastslå, men asteroiden 2003 EH1 er foreslått. Den kan igjen stamme fra komet C/1490 Y1 som ble observert av kinesiske, japanske og koreanske astronomer for mer enn 500 år siden. Når kometer går tomme for støv og gasser omdannes de noen ganger til asteroider.

En meteor fra Perseide-svermen fotografert mens den passerer foran Melkeveien i 2009.
Foto: Wikipedia

Kraftig meteor fra en annen sverm, Perseidene, fotografert over VLT-teleskopene i Chile.
Foto: ESO/S. Guisard

Bilder av kvadrantide-meteorer tatt i 2017

Kraftig kvadrantide-meteor fotografert fra Kirkenes tidlig på kvelden 3. januar.
Foto: Bernt Nilsen, Kirkenes

Kvadrantide-meteor fotografert fra Kirkenes 3. januar.
Foto: Bernt Nilsen, Kirkenes

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

MER INFORMASJON

Geminidene i desember

Flere himmelbegivenheter