«Blå» supermåne blir rød for første gang på 150 år!
Onsdag inntreffer en total måneformørkelse samtidig som Månen er spesielt nær Jorden – vi får en sjelden og spektakulær supermåneformørkelse! I tillegg blir dette den andre fullmånen innenfor én kalendermåned – en såkalt «blå måne», og ikke siden 1866 har en slik måne blitt totalt formørket. Og denne gangen blir det i tillegg en supermåne! I Norge kan fenomenet hovedsakelig ses lengst nord i landet.
Superfullmåneformørkelse over Washington Monument i september 2015.
Foto: NASA/Aubrey Gemignani
Onsdag ettermiddag vil Månen passere inn i jordskyggen og bli formørket. Dette blir den første totale måneformørkelsen som har vært synlig fra Norge siden september 2015. I størsteparten av Nord-Norge vil totaliteten være synlig, og den avsluttende delvise fasen vil bli synlig omtrent nord for Trondheim. Fra de sydligste delene av landet vil vi imidlertid bare så vidt merke at det er en formørkelse (halvskyggeformørkelse). Formørkelsen finner sted i det Månen kommer opp i nordøst, og man vil se mer av formørkelsen jo tidligere Månen blir synlig.
Under formørkelsen vil imidlertid Månens avstand være kun 360 000 kilometer, og den karakteriseres derfor som en superfullmåne. En vanlig fullmåne lyser hele 33 000 ganger sterkere enn himmelens klareste stjerne Sirius og mer enn 2000 ganger sterkere enn Venus når denne planeten skinner sterkest. I tillegg lyser fullmånen 1000 ganger sterkere enn alle stjernene til sammen! Når Månen blir en såkalt supermåne, dvs. at den befinner seg aller nærmest Jorden i sin bane, blir Månens vinkeldiameter ca. 8 prosent større enn gjennomsnittet. I dette tilfellet er vinkeldiameteren omtrent 7 prosent større enn gjennomsnittsmånen. Dette er for øvrig den tredje og siste i en uvanlig rekke av supermåner – de to foregående opptrådte 2. januar og 3. desember 2017.
Totale måneformørkelser kan være svært vakre! Denne ble fotografert fra California 15. april 2014.
Foto: Andrew tk tang/Wikipedia
En fantastisk glød kan oppstå når både Solen, Jorden og Månen står på linje med vår egen klode i midten, men måneformørkelsen onsdag 31. januar er helt spesiell! Årsaken er både at Månen befinner seg spesielt nær Jorden i sin bane – 360 172 kilometer unna oss (en avstand som varierer fra ca. 356 500 til 406 700 kilometer) og at dette er den andre fullmånen innenfor samme kalendermåned. En slik fullmåne kalles en blå måne (selv om Månen selvsagt har samme farge som vanlig) og dette fenomenet inntreffer omtrent hvert tredje år. En total formørkelse av en slik måne er derfor et svært sjeldent fenomen og inntraff sist gang 31. mars 1866! Neste gang vi får oppleve en slik formørkelse blir 31. desember 2028 og 31. januar 2037. Men en formørket «blå» supermåne forekommer ekstremt sjelden.
Supermåne (venstre) sammenlignet med Månen når denne er lengst unna.
Foto: Wikipedia /Tomruen
Supermåne over Munster, Tyskland, 19. mars 2011.
Foto: Wikipedia / Kai Schreiber
Totale formørkelser av supermåner er sjeldne, og det har vært kun seks slike hendelser siden år 1900: i 1910, 1928, 1946, 1964, 1982 og 2015. Neste supermåneformørkelse på Jorden inntreffer i 2033, men blir ikke synlig fra Norge, og Månen vil heller ikke være så nær Jorden som i år. Neste sammenlignbare supermåneformørkelse synlig fra Norge inntreffer i 2051.
Måneformørkelser gjennom historien
De eldste nedtegnede bevis på at mennesker syslet med slike formørkelser er innrisninger på et gevir fra istiden (altså for mer enn 10 000 år siden) som kan tolkes som måneformørkelser. Slike tidsangivelser av måne- og solformørkelser er blant de aller eldste sikre data som finnes, og mange kalendersystem er basert på Månens faser og bevegelser, blant annet er påsken fastsatt ut ifra dette: Palmesøndag er første søndag etter første fullmåne som følger etter vårjevndøgn.
Den greske astronomen Hipparcus (190-120 f.Kr.) kjente Månens størrelse og avstand fra Jorden med 25 prosents nøyaktighet. Månen var derfor det første himmellegemet som ble oppfattet som en fremmed verden og spilte også en avgjørende rolle ved oppdagelsen av Newtons tyngdelov hvor en beregning avslørte at det var den samme kraften som holdt Månen i sin bane og som også forklarte Galileos fall-lov. På den måten ble Månen det første bevis for Newtons tyngdelov.
Men Hipparcus oppdaget også (med det blotte øye) at Månens størrelse endret seg. Han konstruerte en diopter. Ved å bruke diopteret gjennom flere månesykluser, oppdaget Hipparcus at Månens vinkelbredde endret seg når den beveget seg fra perigee (punktet hvor Månen er nærmest Jorden) til apogee (punktet hvor Månen er lengst fra Jorden). Ved å bruke enkel geometri sammenlignet han de to ytterpunktene og oppdaget endringene fra en supermåne til en såkalt minimåne (også kalt mikromåne).
Begrepet supermåne ble første gang nevnt av astrologen Richard Nolle i 1979, mens astronomene kaller fenomenet apsis-syzygy, hvor apsis i dette tilfellet er punktet der månen er aller nærmest Jorden i sin bane og syzygy er når det er fullmåne (eller nymåne) og Jorden, Månen og Solen befinner seg på rett linje. En supermåne er derfor en kombinasjon av de to begrepene.
Den greske astronomen Hipparcus
Foto: Wikipedia
Månens påvirkning på Jorden
Månens gravitasjonelle påvirkning på tidevannet her på Jorden er aller størst ved ny eller fullmåne og enda større ved en supermåne. Resultatet blir at flo og fjære øker med 18 % i forhold til gjennomsnittet.
Det har også blitt hevdet at Jorden er mer utsatt for jordskjelv og vulkansk aktivitet i en periode av 1–2 uker før og etter en supermåne og at dette var årsaken til tsunamien i 2011 og jordskjelvet i Indiahavet i 2004, en påstand som ikke understøttes av forskning. Av alle de 15 største supermånene som har blitt observert fra 1900 og frem til i dag er disse to hendelsene de eneste registrerte skjelvene med en styrke på over 8,0 på Richters skala som har skjedd under en supermåne, noe som bekrefter at det ikke er noen sammenheng.
Hva skjer under en måneformørkelse?
Månen bruker fire uker på å gå en runde rundt Jorden. Det betyr at hver fjerde uke (ved nymåne) står Solen, Jorden og Månen nesten på linje. Månens bane rundt Jorden heller med litt over 5 grader i forhold til linjen mellom Jorden og Solen, noe som betyr at Månen som regel passerer over eller under skyggen fra Jorden. Men en gang i blant befinner Månen seg nær punktet i banen som krysser linjen mellom Solen og Jorden, og dermed passerer Månen gjennom jordskyggen.
Banene til Jorden og Månen og aksehelningene til de to himmellegemene.
Illustrasjon: NASA
Under en total måneformørkelse blir Månens utseende vanligvis kraftig endret med skiftende farger i oransje, rødt og burgunder gjennom de ulike fasene. Selv under totaliteten blir Månen vanligvis ikke helt mørk fordi sollys spres gjennom Jordens atmosfære og når Månens overflate. Sollyset passerer gjennom jordatmosfæren der hvor Solen enten er i ferd med å gå opp eller går ned – et belte som strekker seg rundt hele Jorden. Vi kan derfor si at Månens farge og lysstyrke under totaliteten gjenspeiler aller Jordens soloppganger og solnedganger!
Månens farge og lysstyrke varierer imidlertid ganske mye fra en formørkelse til en annen på grunn av ulike forhold i Jordens atmosfære. En sjelden gang forårsaker støv fra store vulkanutbrudd, spesielt omfattende skogbranner eller uvanlig mye skyer over den delen av Jorden der sollyset passerer gjennom atmosfæren på vei mot Månen, at Månen blir grå og spesielt lyssvak under formørkelsen. Siden det den siste tiden ikke har vært verken branner eller vulkanutbrudd, er det svært sannsynlig at den kommende formørkelsen får en flott glød slik den vanligvis gjør.
Begynnelsen og slutten på halvskyggefasene kan ikke sees fra Jorden. Først rundt kl. 12.20 vil vi merke at ”noe” har skjedd med Månen, men når den første delvise fasen er i gang 12.48 begynner formørkelsen å bli iøynefallende. Formørkelsen er total fra kl. 13.52 – 15.07, og i en drøy time både før og etter denne perioden får vi spektakulære delvise faser mens Månen beveger seg inn og ut av helskyggen fra Jorden. Les mer nedenfor om synlighet fra Norge!
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse. Formørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden.
Illustrasjon: Wikipedia/Sannes & Ødegaard
Tider og detaljer (norsk tid)
Start halvskyggefase: 11.51.15
Start delvis formørkelse: 12.48.27
Start totalitet: 13.51.47
Slutt totalitet: 15.07.51
Slutt delvis fase: 16.11.11
Slutt halvskyggefase: 17.08.27
Den forestående formørkelsen blir den første i Norge siden september 2015, og da var det nesten fire år siden den forrige totale måneformørkelsen var synlig her til lands. Til gjengjeld inntraff da hele tre slike formørkelser på under ett år. Den neste totale måneformørkelsen som kan ses fra Norge inntreffer 27. juli 2018.
Multimedieforklaring på måneformørkelser fra Viten.no:
Hvordan opplever du best superfenomenet?
Selv om alle faser av formørkelsen er fantastisk flotte å se uten hjelpemidler, gjør en kikkert det mulig å følge fenomenet i enda større detalj, og man kan se hvordan landskapstrekkene på Månen blir formørket. Opplevelsen vil bli enda flottere dersom man befinner seg på et mørkt sted uten kunstig belysning. Under totaliteten, som varer i over en time, vil himmelen være betydelig mørkere enn normalt under fullmåner, og det blir mulig å se lyssvake objekter. Fordi jordskyggen er buet, vil man under de delvise fasene ha en unik mulighet for å se at Jorden er rund.
I Norge blir de første fasene kun synlig fra Svalbard og de aller nordligste delene av fastlandet. Totaliteten blir synlig fra omtrent Sør-Troms og nordover, men Månen vil stå lavt under begivenheten, og det vil være nødvendig med fri horisont i nordøstlig retning. Den avsluttende delvise fasen, da Månen gradvis beveger seg ut av den krumme jordskyggen, vil bli synlig lenger sørover og avslutningen av denne fasen kan ses så langt sør som Trondheim. Det er tidspunktet da Månen kommer over horisonten som er avgjørende for mye vil få se av formørkelsen, og det er derfor viktig å ha fri sikt mot nordøst også i disse områdene uten hindringer som åser, vegetasjon og bygninger.
Dersom man har en perfekt horisont mot nordøst, vil Månens øvre rand komme til syne kl. 13.28 i Kirkenes, 14.18 i Tromsø, 15.14 i Bodø, 16.09 i Trondheim og 16.32 i Oslo.
En liten fase av formørkelsen også lenger syd i landet
Også den første delen av formørkelsens avsluttende halvskyggeformørkelse vil være lett å se. Denne fasen vil derfor være synlig så langt syd som Oslo-området.
Klikk på “like” og få melding når nye saker legges ut!
Hva kan du se i kveld?
Følg med på planeter, stjerner og månefaser samt spennende fenomener som f.eks. nordlys, perlemorskyer, lysende nattskyer m.m.
Les mer
Forsiden
