10.07.15: Om noen dager vil vi få se de første nærbildene av objektet som kanskje blir menneskenes siste tilfluktssted i en fjern fremtid. New Horizons epokegjørende oppdagelser vil bli snakket om i uminnelige tider – helt til dvergplaneten om nesten 8 milliarder år med all sannsynlighet vil bli et siste tilholdssted for menneskeheten. Denne dramatiske, men uunngåelige utviklingen beskrives i bok 3 i science fiction-trilogien Ad Astra.
av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard
• stjernereiser • exoplaneter • romheiser • ormehull • multivers • liv i rommet • galaksens fremtid • fremtidsteknologi • astronomiske fenomener • intergalaktiske opplevelser
Jorden befinner seg for tiden midt i den beboelige sonen rundt Solen, der temperaturen tillater vann å være i flytende form – en betingelse for livsformer slik vi kjenner dem. Selv over flere tusen år merker vi ikke noen systematiske endringer på Solen, vår livgivende stjerne. Men over tidsskalaer på hundrevis av millioner år endrer Solen seg sakte men sikkert. I kjernen hvor energi frigjøres gjennom kjernefysiske reaksjoner, blir det gradvis mindre av hydrogenet som er stjernens drivstoff, noe som medfører at lysstyrken øker langsomt. Solen sender nå ut omtrent 40 % mer varme enn den gjorde i Solsystemets barndom.
Om 7 milliarder år vil Solen ha svulmet til en rød kjempe som sluker de innerste planetene i Solsystemet.
Illustrasjon: NASA, ESA, G. Bacon (STScI)
Her på Jorden har klimaet holdt seg relativt stabilt, men vår søsterplanet Venus som befinner seg nærmere Solen og har alltid hatt varmere forhold. For inntil 600 millioner år siden var det trolig et fuktig, høytropisk klima på Venus. Den økende solvarmen førte til at stadig mer vann fordampet, og fordi vanndamp er en sterk drivhusgass, steg temperaturen ytterligere. Til slutt fordampet alt vannet, og planeten ble til en gold, glovarm planet med svært tett atmosfære hvor det i dag er 475 varmegrader!
Varme fremtidsutsikter på Jorden
Solvarmen vil fortsette å tilta, og selv her på Jorden vil våre etterkommere etter hvert merke endringene. Om rundt 1,5 milliarder år har det meste av vannet fordampet også på vår planet og det vil gradvis bli umulig å bo her, med den følge at de siste menneskene har flyttet til Mars, som for lengst har blitt terraformet og omgjort til en planet som ligner dagens jordklode.
Om rundt 7 milliarder år vil Solen bli en rød kjempe som begynner å fortære planeter: Merkur og Venus blir garantert slukt, Jorden kan muligens overleve, men blir i beste fall en klump av flytende lava. Menneskenes flukt vil ha satt inn for alvor:
Først fra Mars til Jupiters måner Europa og Ganymedes. Isen som i dag dekker disse månene, vil ha tint og forvandlet disse til verdener som for en stor del er dekket av vann.
Etter 7,664 milliarder år har solvarmen blitt enda mer ekstrem, men på Neptuns måne Triton har forholdene blitt perfekte for jordboere slik at menneskene kan bo både der og delvis også på Pluto. Deretter avtar solvarmen midlertidig slik at menneskene må flytte lenger inn igjen - til de solsvidde restene av Europa og Ganymedes.
Om 7,6 milliarder år har Triton et behagelig klima og store hav. Menneskene har flyktet fra de indre delene av Solsystemet der Solen har blitt et monster av en rød kjempe som sluker planetene. Her ser vi vår egen klode (som en sort prikk) bli slukt av Solen.
Copyright: Science Photo Library/NTB scanpix
Etter 7,774 milliarder år tvinges menneskene på nytt utover i Solsystemet – til Triton samt til Pluto. Den ekstreme solvarmen vil på dette tidspunktet ha forvandlet dvergplaneten til det ugjenkjennelige i forhold til den røde iskloden vi observerer i våre dager. Store mengder flyktige stoffer, inkludert vann, vil ha forsvunnet ut i rommet, og himmellegemet vil derfor ha krympet en god del. Siden Solen også har mistet mye masse, vil Pluto ha fjernet seg og befinne seg 70 % lenger fra moderstjernen enn hva den gjør i dag. Uten denne forflytningen, ville det ha blitt ubehagelig varmt også der!
I science fiction-trilogien Ad Astra beskrives menneskenes flukt fra den svulmende og stekende Solen samt hvilke muligheter, eventuelt mangel på muligheter, menneskeheten vil ha for å overleve i Universet.
De ekstremt interessante bildene vi venter på fra Pluto, kan altså bli vårt første nærblikk på objektet som i en svært fjern fremtid kan bli menneskehetens siste redningspost i Solsystemet!
Les mer i science fiction-trilogien Ad Astra
Om fire milliarder år kolliderer Andromedagalaksen med Melkeveien og forårsaker et kaos på himmelen. Her sett fra en fremtidig bosetningen på Mars dit menneskene har flyktet fra den svulmende Solen.
Copyright: Science Photo Library/NTB scanpix
Mer informasjon
Hovedside om Pluto og New Horizons-prosjektet
Les mer om science fiction-trilogien Ad Astra
Bestilling av trilogien
Forsiden
