17.06.18: Førstkommende torsdag kl. 12.07 inntreffer sommersolverv, og Solen står da så langt mot nord som den maksimalt gjør i løpet av året. Selv om det i ukene og månedene som kommer blir kortere dager, kommer gjerne den beste sommervarmen en stund etter sommersolverv, selv om mange i landet har fått et solid møte med sommervarmen allerede i mai. Denne sommeren kan vi dessuten glede oss til en lang rekke spektakulære og sjeldne astronomiske begivenheter!

av Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard

Nord for polarsirkelen er Solen oppe hele døgnet midt på sommeren. På Nordkapp kommer Solen ved sommersolverv aldri lavere enn 4,6 grader over horisonten. Bildet ble tatt kl. 01 natt til 10. juni 2017 da Solen sto i nord og var lavest på himmelen.
Foto: Anne Mette Sannes

Skrå jordakse

Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt over en periode på 41 000 år. For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen fra år til år flytter seg litt nordover. I tillegg roterer Jorden rundt sin egen akse, og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen vender Jordens nordlige halvkule maksimalt mot Solen. Sett fra nordlige bredder når Solen da sin høyeste posisjon på himmelen gjennom året, og dette inntreffer førstkommende torsdag kl. 12.07 norsk sommertid. På sydlige bredder står Solen samtidig på sitt laveste slik at det der blir vintersolverv.

Ved sommersolverv når midnattssolen sitt sydligste punkt, det vil si til polarsirkelen. Siden polarsirkelen hvert år flytter seg rundt 14 meter nordover, ligger Polarsirkelsenteret og merkene for polarsirkelen i Nordland litt syd for den egentlige polarsirkelen.

Jordens årstider. Lengst til høyre: Vintersolverv, deretter (i pilenes retning) vårjevndøgn, sommersolverv (lengst til venstre) og høstjevndøgn (nærmest oss).
Illustrasjon: Wikipedia

Avlang bane påvirker årstidene

Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær, og Jordens avstand fra Solen varierer også litt i løpet av året. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar, noe som gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sydlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule ikke så varme somre siden Jorden er lengst unna Solen i begynnelsen av juli (i år 6. juli).

Fordi det tar lang tid for land, luft og hav å varmes opp, er den varmeste perioden som regel en stund etter sommersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest kaldest vintervær en stund etter vintersolverv rundt 21. desember.

Umerkelig endring

Den første tiden etter sommersolverv endres daglengden ganske lite og avtar kun med få minutter frem mot månedsskiftet. Deretter blir det gradvis kortere dager og nettene blir merkbart mørkere.

Den lave midnattssolen lager vakkert fargespill nattestid. Her fra Kirkenes 29. mai 2017.
Foto: Anne Mette Sannes

Astronomisk jubelsommer

I en to ukers periode fra slutten av juli får vi oppleve en unik serie med store, sjeldne, spektakulære og svært viktige astronomiske begivenheter! Les mer her

Klikk på “Liker” og få melding når nye saker legges ut!

Mer informasjon

Sommersolverv i 2017

Andre himmelbegivenheter

Wikipedia om polarsirklene